hvis du vil vite de nøyaktige resultatene av den veldig dyre pinnen du nettopp tisset på, vent hele tre minutter. Kanskje enda lenger.
Ikke kast graviditetstesten din før de tre minuttene er oppe
Begge svangerskapene mine var vanskelige å oppdage med butikkjøpte graviditetstester. Jeg fikk aldri en positiv test, men siden jeg jobbet med en fruktbarhetslege på infertiliteten min, ble svangerskapet bekreftet av en blodprøve. Det var ikke øyeblikket jeg hadde tenkt på – velkommen til ektefellen min fra jobb ved å vifte med en E.P.T. I ansiktet hans, pakket den inn i en gaveeske, eller plasserte den på middagsplaten – basert på alt fjernsynet jeg hadde sett i livet mitt. I stedet for alt dette, ble jeg informert av en sykepleier om telefonen om at jeg var gravid, så løp jeg inn på et privat telefonrom på kontoret mitt og ringte Ryan for å dele nyhetene.
Andre gang jeg var gravid manglet også et overraskelseselement på grunn av de sekundære infertilitetsbehandlingene. (Kalles det “sekundær infertilitet” hvis fruktbarheten din aldri var god til å begynne med?) På slutten av den månedens syklus, ventet jeg så lenge jeg kunne og tok en graviditetstest.
Ingen positiv testlinje dukket opp, ikke engang når den ble holdt direkte under leselampen min. Neste morgen prøvde jeg igjen. Fortsatt ingenting. Vel, kanskje noe virkelig svakt som bare kunne sees i sollys mens de skviset. Men kanskje ikke. Jeg følte meg latterlig håpefull og visste at håp kan føre til hallusinasjoner.
Den kvelden skulle Ryan og jeg til et bryllup i San Francisco. Jeg kan ikke huske hvem som barnevakt Julian, som fylte to dagen etter. Jeg er sikker på at en av besteforeldrene hans bodde hos ham og ante ikke at jeg tisser på testpinner hver tolv time. Det var mitt eget private engstelige helvete. Jeg tok en graviditetstest til før jeg tok på meg cocktailkjolen, selv om jeg visste at det var bortkastet penger og jeg skulle vente en annen dag eller to. Da ingenting dukket opp etter et øyeblikk, kastet jeg pinnen i søppelbøtta og kom tilbake til Primers, og prøvde å fokusere på det positive: Jeg kunne drikke i bryllupet, skyldfri. Min nærmeste kamerat i bryllupet var ganske gravid, og jeg ville virkelig kunne fortelle henne at jeg også var det. Men som noen av dere som hadde vanskelig for å bli gravid, gjør det ikke å ønske det.
Rett før vi løp ut døra for kveldsarrangementet, kom jeg tilbake på do for å ta på leppestift igjen. Søppelhanten fanget blikket mitt og minnet meg om hva som var inni det. Jeg stampet på fotpedalen til den lille sølvboksen og kikket inni. Graviditetstesten var på toppen, og da jeg trakk den ut, så jeg den svakeste linjen, som en liten blodåre under huden på pH-mål papiret, og rant med mine lykkelige nyheter.
Her er vi den kvelden: Ryan og meg med vår lille hemmelighet.
Dette innlegget ble inspirert av en e -post jeg fikk om en bok som heter Confessions of a Cereal Mother. Jeg har ikke lest boka, men ifølge forfatterens nettsted, “Ikke kast bort graviditetstesten før de tre minuttene er oppe,” er ett råd inne, sammen med “Never kast opp i et kakeark.”